Min ferdigstilte familieoppgave!
Her skal du få lese om min familie
Innledning
til familieoppgaven:
Titusenvis av tamilere
blir skremt bort fra sitt eget moderland, i midten av 1983-tallet. I en haug
med mange tamilere som står på flyplassen for å komme til et land de kan bli
akseptert som de er. I den båsen med andre tamilere står min mor og venter på
flyet som flyr mot Norge. Før dette øyeblikket så har moren min drømt om å
fullføre utdanningen og få seg en jobb. Hun lengter tilbake til da hun kunne
sykle til skolen og den lyden sykkelen lagde når hun trakk hardt på pedalen for
å komme presis til første timen. I tillegg hvordan familien var sammenspleiset
der hvor alle var glade i hverandre.Men nå har alle søskenene hennes tatt hver
sin retning i livet deres. Valgt hvert sitt eget land de kan leve trygt og uten
frykt for døden.
I denne oppgaven har jeg valgt å forske på eller utdype meg i oppveksten og
opplevelsene som har påvirket livet til min mamma, Amilthini Ganapathipillai. I
denne sammenhengen er mikrokilden moren min. Hun ble født i 1969, så hun er 44.
Ganapthipillai ble født i Jaffna.
Jeg skal
forske på hva hun opplevde før hun utvandret fra Sri Lanka. Det kan være mange
årsaker fra familietrøbbel, krig, dårlig råd osv. I denne oppgaven skal jeg
skrive om hvorfor min mor kom til Norge? Hva slags innflytelse krigen hadde på
moren min? Hvordan det var for familien hennes å leve under slikt forhold? I
tillegg hva slags muligheter mistet henne på grunn av at hun utvandret til
Norge? Jeg vil ha hovedfokuset på disse spørsmål, nærmere, så vil jeg drøfte og
reflektere til disse spørsmålene, "hva om hun ble i Sri Lanka og hva om
krigen ikke brøt ut?".
Moren min
har opplevd mye i sitt eget moderland. Hun ville ha et fredelig liv, derfor flyttet hun til et land der hvor hun
kunne være seg selv, og hadde mulighet til å jobbe for det hun ville. Men nå
skal jeg ta deg med tilbake til 1960- tallet før borgerkrigen brøt ut og til
slutt skal jeg ende på år 2009, da borgerkrigen ender.
På hvilken måte har borgerkrigen hatt innflytelse
på livet til moren min?
Før borgerkrigen
Amilthini fikk innblikk hvordan det var før borgerkrigen tok stormen
rundt omkring i Sri Lanka. Bestemor fortalte henne noen nyttige informasjon om
Sri Lanka den tiden hun var ung. For det første har Sri Lanka hatt mange
forskjellige navn gjennom tidene. Fordi mange land som drev handel med øya Sri
Lanka hadde et eget land med Sri Lanka. F.eks India kalte øya «Tamparaparani»,
dette var i hovedsak at de klarte å skaffe kobber fra den vesle øya. Vi,
Tamilerne, kalte det «perleøya». Derimot kineserne kalte det «landet uten sorg». Slike navn vandret rundt
på øya på 1950 –tallet.
Når portugiserne kom omformet de navnet Singhala til Ceylon. Dette
navnet ble brukt frem til 1972. Etter 1972 fikk øya navnet Sri Lanka. Portugiserne
og britene herjet over Sri Lanka på 16 og 1700 tallet. De utnyttet landet.
Fordi Sri Lanka produserte råvarer som de kunne handle for billig penge.
Britene koloniserte flere deler av landet og fikk kolonimakt. Dette styrket
flere parter av Storbritannia. Borgerkrigen var mer voldelig enn det britene
gjorde. Men britene var en grunnleggende årsak for borgerkrigen. Fordi i
hovedsak så er det en myte om «hvem tok det første skrittet på Sri Lanka», det
fikk tamilene og singaleserne til å krangle. Dette fikk britene skylda for. Men
ingen vet hvem som kom først. Den dag i dag er det fortsatt krangel mellom
singalesere og tamilere. Det er derfor denne borgerkrigen ble lang og stor.
Borgerkrigen på Sri
Lanka
Regjeringen på Sri Lanka bestod i majoritet av Singalesere, så
meningene til Tamilere ble undertrykt. På den måten ble utdanningssystemet
svekket. Det ble bare fordeler for singalesere. Studenter begynte å lage
opptøyer osv. Denne borgerkrigen startet på grunn av utdanningen. Mange fikk
ikke lov til å bli det de ville. Det som var fordelen for singaleserne i
utdanningen var at de kom inn med lavere karakterer enn singaleserne inn på
universitetene rundt omkring i Sri Lanka. Dette startet i Jaffna. Mange tamilere
arbeidsledige, derfor ble det store konsekvenser for regjeringen til Sri
Lanka F.eks. studenter tente på skolebygninger og andre
institusjoner. Omtrent 70.000 menneskeliv gikk tapt under denne konflikten i
Sri Lanka.
Etter at singaleserne kom til makten ble det vedtatt et nytt offisielt
språk singalesisk, i 1956. I 1970 ble det fastsatt at Tamilene skulle bare få
tilgang på bare noen få høyere utdanning.Dette skapte grupperinger
blant studentene. Det var her LTTE kom inn i bilde. Fra denne tiden har de
kjempet for en selvstendig tamilsk stat i den nordlige og østlige delen av Sri
Lanka. I 1983 ble det angrep på den singalesiske hæren fra Tamil tigrenes side.
Dette angrepet utløste store og voldsomme hevnaksjoner rettet mot den tamilske
sivilbefolkningen. Omtrent 1500 Tamiler ble drept. Dette økte troen på Tamil
tigrene. Denne borgerkrigen har drept omtrent 65 000 mennesker, i tillegg
tvunget 1,8 millioner mennesker på flukt fra landet. Disse flyktningene
startet å samle seg i byen vavuniya. Ganapathipillai hadde noen venniner som
måtte flykte på denne måten.
Det jeg grubler på er følgende; hvordan kan dette ha innflytelse på
livet min mor? For at jeg skal få svar på dette så må jeg svare på noen enkelte
spørsmål. Hvorfor min mor kom til Norge? Hva
slags innflytelse krigen hadde på moren min? Hvordan det var for familien
hennes å leve under slikt forhold? I tillegg hva slags muligheter mistet henne
på grunn av at hun utvandret til Norge? (som nevnt i innledningen).
Jeg kommer mer i dybden senere, men hva har denne borgerkrigen
gjort med livet til Amilthini. Den har
ødelagte mentale styrken til Amilthini. Får henne til å tenke på krigen, slik
at skole fokuset blir borte. I tillegg så måtte hun tenke på familien. Hvordan
det var for dem å leve i et slikt forhold. For dem så var dette veldig
vanskelig. Amilthinis familie kunne dø i morgen eller neste sekund. Man visste
aldri. Det var opptil dem selv. De måtte stå sammen og finne til rette. De
måtte nemlig finne seg et fredlig miljø der hvor folk rundt dem var trygge og
dem selv. Hovedformålet med at moren min kom til Norge var for å gifte seg med
pappa og i tillegg fikk han jobb i Norge. Men det stemte med et fredlig mijø.
Derfor så var moren min heldig med landet. Alt i alt så har min mor mistet og
fått nye muligheter. Hun mistet universitetsmulighetene, men hun fikk jobb som
sykepleier i Norge. I tillegg så mistet hun alt hun eide og all den kompetansen
hun fullførte i Sri Lanka som elev.
Tamilenes by
Jaffna var Tamilenes by. Denne byen var kontrollert av regjeringen på
utsiden av byen. Ganapathipillai, beskrev byen som en spøkelsesby. Ut ifra
LTTEs syn, så var innbyggerne innendørs. Den var nesten som de var fylt med
redsel i kroppen og ventet på at det skulle utløses store og kaotiske dueller
mellom den gode og den onde. Selv om det er mange innbyggere, omtrent 21
millioner i Sri Lanka, så var Jaffna
en kompakt by, der hvor folk prøvde å kjempe mot det onde. Fra denne byen ble mange sivile tatt av tamiltigrene og drepte de
menneske som ikke kunne overleve. Titusenvis av tamilere ble sendt til
interneringsleirer fra Jaffna Dette skjedde etter
borgerkrigens slutt. Det var mange flyktninger som var innesperret der, men
løpet av høsten 2009 ble de sluppet fri. Etter borgerkrigen var det mange
infrastrukturer som var ødelagt i byen og resten landet. Mange veier ble
ødelagte og bygninger. Helsevesenet var dårlig i byen.
LTTEs største gravplass lå utenfor byen. 2000 gravstøtter med navn og
nummer lå ordnet i et anlegg.Moren min besøkte de gravstøttene en dag, hun så
flere kvinner gråte over flere grav. Sri Lankiske soldater holdt vakt utenfor.
De stod utenfor for å forhindre at LTTEs motstandere skulle begå gravkjending.
Men hvorfor lot de at de døde fiender ble æret på denne måten? Det er vel at
tamilere er bra folk og at LTTEs soldater kjemper godt, selv om de sloss for
feil sak. I tillegg må de få lov til å sørge over sine.
Amilthini Ganapathipillai husker når moren hennes var syk. Da måtte de
stå lenge i kø for 5 minutters samtale med lege om sykdommer. Det kunne være
fra 4 til 5 timer. Men i Norge f.eks kan Ganapathipillai bestille time dagen
før og få hjelp neste sekund. Disse mulighetene hadde Ganapathipillai ikke i
Sri Lanka. På grunn av militær styrker som vandrer rundt i gatene så er det
vanskelig å komme seg rundt omkring i Sri Lanka. Plutselig kan en soldat skyte
ned en som er uhøflig når personen snakker eller veldig kritiserende mot
tamiltigrene.
Min
mor – Amilthini Ganapathipillai
Moren min, Amilthini
Ganapathipillai, ser tilbake alt det hun mistet og fremtiden hun tapte pga
krigen. Hun savner tiden hun kunne ha en fin atmosfære med resten av familien
sin. Men nå har hver enkelt individ i familien tatt sin egen vei. Moren min kom
fra en middelklasse familie som hadde det bra for det meste av tiden hun levde
i Sri Lanka. Moren min flykter fra jaffna fordi singaleserne begynte å ta over
stedet. Det tok litt tid før de begynte å dra fra selve stedet fordi bestefar,
altså faren til Amilthini reiste mye rundt omkring i verden. Grunnen til det
var at han hadde avis- trykkeri fabrikk som han eide i Jaffna. Så han dro på
møter i utlandet. Derfor måtte familien vente til han kom tilbake.
Amilthini
fikk konsekvenser. Nemlig, hun måtte slutte på danseskolen grunnen var at
Amithini måtte flytte frem og tilbake, derfor var det vanskelig å møte opp til
dansetimene. Etter hvert som singaleserne tok over så ble de forskjellig
insititusjonene og lokalene flyttet lenger fra der hvor Amilthini bodde. Det
ble vanskeligere å komme seg til danseskolen også.
Dans var en del av kulturen og livet til
Ganapathipillai. Det var veldig surt når familien måtte gi slipp på deres
interesser. Dette var veldig ergelig og skapte hat mot de singalesiske folket. Ved siden av kritthvite korralstrender ligger det nydelige betong
lagde huset til Ganapathipillai. I 1969, 29.Januar ble Amilthini
Ganapathipillai født i Jaffna. Når hun var et år gammel flyttet hun til
hovedstaden Colombo, fordi opprøret mellom tamilere og singalesere ble synlig. Konflikten gikk ut
på forskjellsbehandling på de forskjellige skole institusjonene som var preget
av den singalesiske konflikten. Hovedtrekkene ble synlige, som f.eks språket
singalesisk ble oppfordret til å snakke på skolene. Da ble det vanskeligere for
tamilene å følge med på skolene. Den faglige progresjonen gikk ned. Dette var
det som var utgangspunktet for krigen. Dette vokste og vokste frem til
2009-tallet.
Fra nært hold så fikk Ganapthipillai se hvordan organisasjonen LTTE
handlet for menneskerettighetene, hvordan byen Jaffna ble behandlet under
kontroll av regjeringen, hvordan folk flyktet? Ganapathipillai så masse frykt i
øynene til innbyggerne som viste seg veldig åpenbart, men når Velupillai
Prabharan kom til makten i LTTE. Da ble mange tamilene tørste på et eget land.
De fikk nasjonalfølelse. Prabaharan slokket frykten i øynene på folket, blant
annet Ganapathipillai. Dette var bare starten, mer skal vi se!
LTTE
LTTE,også kalt tamiltigerene Tamiltigrene var en
bevelgelse/organisasjon som ble stiftet i 1976. Denne organisasjonen har vært
en del av borgerkrigen. De kjempet i hovedsak for en selvstendig tamilstat.
Lederen av tamiltigrene het Velupillai Prabhakaran. I uheldig situasjon så ble
han drept. Tamiltigrene måtte iblant begå regler imot menneskerettigheter for å
hjelpe mennesker på Sri Lanka. Velupillai Prabhakaran har vært en god leder som
folk så opp til. Han ga håpet i folket om at de en dag skulle få sin egen stat,
som tamilske kaller det nemlig, Tamil Eelam. Denne organisasjonen er god
organisert med militær styrke. Krigføringen fikk penger fra utlandet. F.eks
pengeinnsamling fra tamilere i utlandet. Dette foregikk både ved tvang eller
frivillighet.
I 2005 hadde LTTE begått over halvparten av selvmordsangrep i verden siden 1980.
Derfor er det diskusjon om LTTE har vært de gode eller onde. Amilthini
Ganapathipillai mener at denne geriljaorganisasjonen har endre livet hennes. De
oppfordret familien hennes til å flykte til et fredelig land. Men
Ganapathipillai hadde ikke noe særlig valg. Fordi utdanningen hennes ble
stoppet og den hun elsket mest ble knust, nemlig den kulturelle dansen. Dette
var den eneste utveien.
I 2009 bestemte regjeringen i Colombo tilintetgjøre hele tamiltigrenes
makt. Tamiltigrene ble beskyldt for å bruke sivile som beskyttelse i det siste
slaget mot regjeringshæren. Panchakulasingam Kandiah følger utviklingen i
hjemlandet nøye og hans vurdering er følgende: «De
fleste av de sivile har en viss tilknytning til LTTE. Men de som kommer seg ut
av dette området, vil nok bli satt inn i såkalte interneringsleire som
regjeringshæren står bak. Der sorteres folk ut. Der plukkes de ut som
regjeringen ikke vil skal overleve»
Dette er måten LTTE operer på, her kan du se at de
bryter mange regler og lover. I værstefall så kan de utnytte mennesker som
skjold, som ble sagt ovenfor.FN evakuerer LTTE.
Fordi de mener at LTTE bryter menneskerettighets grunnleggende lover.
Derfor krever de at LTTE legger ned våpenene. Mange land roper «terrorister»
til tamiltigrene. Det er fordi at de holder de sivile som fanger. John Sawer
som er FN-ambassadør i Storbritannia forteller :
«Vi
krever at LTTE øyeblikkelig legger ned våpnene og slutter med terrorisme. Vi
ber LTTE om å stoppe bruke sivile som menneskelige skjold, og tillate en
FN-støttet evakuering av de sivile fra område, samtidig som man forsøker finne
politiske løsninger på sine problemer»
Fordi denne
regjeringshæren herjet rundt omkring der hvor Ganapathipillai bodde så er det
veldig vondt å ha vært så nær å se blod og lik som ligger på bakken. Nemlig det
har Ganapathipillai sett med sine to øyne. Sivile lik som blir slept ned en
lang bakke av en LTTE soldat. Dette var veldig umennskelig,syntes Amilthini
Ganapathipillai. Hun spurte Gud hverdag når skal dette ta slutt.
Dette ble en del av livet til Ganapathipillai, i tillegg skapte dette
frykt hos henne og sendte henne videre som en flyktning.
Høy
dødelighet
Under kan du se en graf
som sammenlikner to land, nemlig Norge Sri Lanka. Første aksen viser hvor mye
per innbygger tjener gjennomsnittlig. Den blå er Sri Lanka og den oransje er
Norge. Derimot andre aksen forteller levealderen i hver av landene. Da kan du
se i Sri Lanka har det vært veldig lav levealder. Rundt 1980 tallet så blir den
slakere. Hva kan grunnen til det være? Jo, fordi butikker var sjeldent åpne.
Butikksjefene var redde for den store aktiviteten av våpen. I tillegg så har de
blitt truet av overordninger. Ikke bare det, men også korrupsjon. Dermed så
fikk befolkningen liten mat. I tillegg
så ble folk skutt. Det var bombe smell plutselig i nærområde. Man visste aldri
når man kunne døde. Det var høy dødelighet den perioden. Rundt 1985 begynner
den å falle, men i 1990 så øker den. Fordi i 1985 var høyest dødelighet i løpet
av i 25-26 årene.
Dette kan knyttes opp
mot livet til Amilthini. Hun har opplevd at i Sri Lanka er det en helt
annerledes kosthold enn i Norge. I Sri Lanka så spiste de mye loff på 1975
–tallet. Dermed fikk ikke innbyggerne den næringen din trengte. De hadde heller
ikke pålegg. Dette skaper selvfølgelig sykdommer som sprer seg og blir
alvorlige. Amilthini mente at hospitalene hadde alltid noe å gjøre, 24 timer i
døgnet, noen ganger ble det for mange pasienter slik at de ikke klarte å passe
på dem. Dette kan ha vært med på å øke dødeligheten.
Synet på
Borgerkrigen
Amilthini Ganapathipillai hadde ikke en antakelse hva som egentlig
foregikk. Hun ble drevet inni en boble og ble påvirket av det som skjedde på
skolen. Nemlig skole hverdagen var forferdelig for Ganapathipillai. Den
forferdelige hendelsen fortalte min mor til meg. Det virket som hun var veldig
skuffet og hadde det vondt. Fordi hun mistet sin utdanning. Fremtiden var lys,
men så ble den mørkere og mørkere for henne. Men det hun fortalte meg var om
hvorfor henne flyttet fra Colombo til Jaffna. «I 1972 flyttet vi fra Colombo
til Jaffna fordi det begynte å bli opprør mellom Tamilere og Singalesere.
Singalesere begynte å lage opptøyer mot at Tamilere ikke fikk lov til å bo i
Colombo, at Tamilere må flytte til Jaffna. Derfor flyttet jeg og familien
tilbake, der hvor jeg ble født. I tillegg så ble vi sett ned på, når vi gikk på
skolen, vi ble mobbet og fikk det vanskeligere enn singaleserne på skolen. Det
ble en tøff hverdag.Skolesystemet var lagd på en måte at det ble fordeler for
singalesere i forhold til Tamilere. Et eksempel var eksamenspoeng og andre type
prøve situasjoner. Derfor fikk ikke de fleste tamilere utdanne seg til det de
ville. Den singalesiske regjeringen ville få mange Tamilere ut på gaten. Men
dette var bare starten på opprøret.
Familien min ble kastet frem og tilbake som en ball. Fra sted til sted,
tilslutt havnet vi i Jaffna. Fordi krigen begynte å bli ille i Colombo».
Plutselig en dag så Amilthini Ganapathipillai, en tamilsk soldat bli
skutt ned av en singalesisk soldat når hun var på vei hjem fra skolen. Det var
et moment i hennes liv, som rammet hennes mentale tilstand. Dette forteller
Ganapathipillai «Det var helt grusomt. Det var uskyldige mennesker som ble
kastet ut av sine hus fordi de hadde dårlig råd. Bomber smalt plutselig. Man
var aldri trygg. Det var frykt. Frykt for å død. Det var det jeg følte, i
tillegg sinne, fordi jeg ikke kunne hjelpe til å ordne opp i samfunnet. Hjelpe
andre mennesker. Fordi jeg hadde lyst til å studere medisin. Men det hadde jeg
ikke mulighet til på grunn av krigen. Det var rett og slett vondt å se på andre
mennesker lide»
Medias og
professorers syn på krigen:
Små hendelser som påvirket landet
startet egentlig veldig tidlig rundt 1950-tallet. Professor Kristian Stokke ved
Universitet i Oslo, som er spesialist i politisk geografi, konflikt og demokratisering
i utviklingsland, har sett på tamilenes posisjon i landet. Singaleserne undertrykker
tamilene i sitt eget land. Tamilene har sett utvikling i det sosiale gjennom
utdanning og posisjoner i administrasjonen.
Stokke, sier at singaleserne brukte herske taktikk for å finne
velutdannede folk blant de tamilske befolkningen. Stokke frykter konsekvensene;
«Det som bekymrer meg mest er hva som vil
sjke med minoriteter i Sri Lanka etter
en eventuell fredsløsning, fordi det vil være en fred diktert av en seierherre»
Redsel, sinne, hat –
Hvordan har borgerkrigen påvirket livet til Ganapathipillai?
Push og pull faktorene til Ganapathipillai har blitt påvirket av
borgerkrigen. Makro faktorene har påvirket de mikro så de har videre påvirket
livet til Ganapathipillai. De store bombene som ble sprengt forårsaket at
Ganapathipillai ofte besvimte. Fordi de måtte løpe ned til bomberommet. Da
besvimte hun fordi det var dårlig luft. Bombene kunne komme når som helst
derfor så måtte man kjøpe inn matvarer hvis man skulle. De matvarene var ofte tørre. Så mange tørstet
i hjel. Folket måtte være i stand til å løpe når som helst.
Krigen forstyrret studiene til Ganapathipillai. Den urettferdigheten
hun opplevde på skolen førte til sinne i første omgang, men når hun måtte
slutte på skolen førte til hat mot den singalesiske regjeringen. De store
makrohendelsene førte til at livet hennes ble en blanding av redsel,sinne og
hat.
Hva
om denne borgerkrigen ikke ble utløst?
Hvis ikke borgerkrigen
hadde blitt utløst, ville Ganapathipillai blitt lege. Fordi det var målet
hennes. Men i Norge er hun sykepleier.
Hun fikk konsekvenser for at krigen utløste. Hvis dette ikke hadde
skjedd, ville hun hatt et eget hus på Sri Lanka. I tillegg jobbet som lege. Dette
ville ha ført til trygghet i samfunnet. Ført videre til suksess i livet.
Ganapathipillai ville
ha unngått sykdommer. Mamma fikk nerve problemer når hun kom til Norge og hun
hadde vanskeligheter med å tilpasse seg værforholdet. Fordi Ganapathipillai kom
til Norge når det var vinterperiode. Derfor kaller jeg livet til Amilthini, den
mørke vinterdagen. Hun fikk nerve problemer fordi hun stresset og tenkte mye på
fremtiden. Frykten skapte dette. Frykten kom på grunn av den singalesiske
regjeringen. Her kan man se at Ganapathipillai ble påvirket av store hendelser,
altså makro.
Norge
- mot lyset
Mamma reiste med
familien til Norge. Faren min søkte turist visa for å reise til Norge. Da ble
Amilthini Ganapathipillai og resten av familien sendt først til Singapore fordi
det var ingen direkte fly til Norge. Når de hadde landet i Norge. Etter noen
ukers tid fikk de tillatelse til å bo i Norge. Siden faren min hadde reist til
Norge før moren min og hadde jobbet i ca. 5 år i Norge. Så fikk Amilthini
Ganapathipillai en lett og komfortabel hverdag. Dermed så jobbet hun seg
oppover og nådde suksess. Men fortsatt så hadde hun skyldfølelse. I tillegg så
lengtet hun tilbake til Sri Lanka. Ganapathipillai var en ydmyk person. Hun
ville at alle skulle ha det bra. Det var en god holdning hun hadde da hun var
liten. Fordi da hun var liten så delte hun alltid med alle familiemedlemmene
før hun f.eks spiste en sjokolade bit. Det endte opp noen ganger at hun fikk en
sjokolade eske og delte alt med alle, og tilslutt hadde hun ingenting til seg
selv.
Krigen fikk slutt på
alle omtanken hun viste til medmenneskene rundt henne. En dag i dag også så har
hun fortsatt håp om å dra tilbake til Norge som en 60-åring og pensjonere seg i
Sri Lanka.
2009
– Blir det slutt?
26 år lange
borgerkrigen tok slutt i 2009. I 2002 bel det enighet om våpenhvile. Men denne
våpenhvilen har blitt brutt flere ganger. Omtrent 3000 ganger. I januar 2008
ble det enighet om en formell våpenhvile. I desember 2009 lovet myndighetene at
tamilene skal slippes fri fra leirene.
I mai 2009 ble det erklært regjeringen at LTTE nedkjempet. Fordi lederen ble
drept. Dermed regnes det som slutt på borgerkrigen.
Konklusjon
og avslutning
Jeg vil konkludere med
at Amithinis liv var preget av mange bombe hendelser og soldater som vandret
rundt omkring i gatene. Ganapathipillai hadde bare for det meste vanskelige
tider på Sri Lanka. Hun følte seg ikke trygg i det landet. Alltid en frykt for
å dø. Det kanskje være om et minutt eller neste sekund. Men Amilthini ble
sterkere og sterkere når hun kom til Norge. Den dagen i dag har hun ikke gitt
slipp på dansen. Hun har det fortsatt i seg. For å leve opp til drømmene sine
fortsatt, så lærer hun datteren hennes dans.
Vi alle må huske at
Amilthini Ganapathipillai har oppnådd suksess i livet sitt selv om alt dette
har skjedd. Selv om borgerkrigen har hat stor innflytelse på livet sitt. Hun
har stått sterkt mot det. Hovedårsaken er innvandring på grunn av krig i
moderlandet sitt, det må vi alle huske på!
Kildbruk
og vurdering
Kildene jeg har brukt
for denne oppgaven er for det meste internettkilder, som f.eks store norske
leksikon, globalis, kildenett, gapminder osv. For at jeg skal bli mer sikker på
mine besvarelser og for at de skal være mest mulig troverdige. Jeg brukte tid
på å finne bøkene. Fikk litt veiledning av folk som hadde lest bøkene før og
hadde fulgt med utviklingen av krigen nøye. I tillegg tok jeg en liten prat med
bestemor. Fordi hun visste hva moren min hadde opplevd. Så jeg ville høre
historien fra henne også. For å bekrefte at det moren min var sant. Det viste
seg det, så jeg stolte på intervjuet mitt og syntes det var den mest troverdige
kilden jeg hadde gjennom oppgaven.
Utfordringen ved bruk
av muntlige kilder kan deles opp i to deler: Enten så kan det være noe
mottakeren ikke får med seg helt eller
så kan den som forteller historien overdrive en liten smule. For oss som hører
på historien kan det være vanskelig å tro på muntlig overleverte historier. Det
kan være veldig urealistisk at du ikke kan tro på det i hele tatt. Derfor er
det viktig å bekrefte det med andre personer, i denne sammenhengen andre
familiemedlemmer.
Kilder
Litteraturliste
Radøy, S.
T. (2008). Reiser på Sri Lanka - Norges øy i tropene. Cappelen Damm.
Satguru, S.
(1986). Ceylon - its history, people,commerce industries and resources.
A Board of Scholars.
Silva, K. D.
(1981). A history of Sri Lanka.
Silva,
K. D. (1981). A history of Sri Lanka. (jeg fikk først vite det av pappa, men så bekreftet
jeg med boka og jeg fant ut at faren min tok feil med årstallene)
Radøy, S. T. (2008). Reiser på Sri Lanka -
Norges øy i tropene. Cappelen Damm.side(40-42)
Radøy, S. T. (2008). Reiser på Sri Lanka - Norges
øy i tropene. Cappelen Damm.(76)
Reiser på Sri Lanka av Radøy S.T