onsdag 14. mai 2014

Min familie

Min ferdigstilte familieoppgave!

Her skal du få lese om min familie



Innledning til familieoppgaven:
Titusenvis av tamilere blir skremt bort fra sitt eget moderland, i midten av 1983-tallet. I en haug med mange tamilere som står på flyplassen for å komme til et land de kan bli akseptert som de er. I den båsen med andre tamilere står min mor og venter på flyet som flyr mot Norge. Før dette øyeblikket så har moren min drømt om å fullføre utdanningen og få seg en jobb. Hun lengter tilbake til da hun kunne sykle til skolen og den lyden sykkelen lagde når hun trakk hardt på pedalen for å komme presis til første timen. I tillegg hvordan familien var sammenspleiset der hvor alle var glade i hverandre.Men nå har alle søskenene hennes tatt hver sin retning i livet deres. Valgt hvert sitt eget land de kan leve trygt og uten frykt for døden.
 I denne oppgaven har jeg valgt å forske på eller utdype meg i oppveksten og opplevelsene som har påvirket livet til min mamma, Amilthini Ganapathipillai. I denne sammenhengen er mikrokilden moren min. Hun ble født i 1969, så hun er 44. Ganapthipillai ble født i Jaffna.
Jeg skal forske på hva hun opplevde før hun utvandret fra Sri Lanka. Det kan være mange årsaker fra familietrøbbel, krig, dårlig råd osv. I denne oppgaven skal jeg skrive om hvorfor min mor kom til Norge? Hva slags innflytelse krigen hadde på moren min? Hvordan det var for familien hennes å leve under slikt forhold? I tillegg hva slags muligheter mistet henne på grunn av at hun utvandret til Norge? Jeg vil ha hovedfokuset på disse spørsmål, nærmere, så vil jeg drøfte og reflektere til disse spørsmålene, "hva om hun ble i Sri Lanka og hva om krigen ikke brøt ut?".
Moren min har opplevd mye i sitt eget moderland. Hun ville ha et fredelig liv,  derfor flyttet hun til et land der hvor hun kunne være seg selv, og hadde mulighet til å jobbe for det hun ville. Men nå skal jeg ta deg med tilbake til 1960- tallet før borgerkrigen brøt ut og til slutt skal jeg ende på år 2009, da borgerkrigen ender.
På hvilken måte har borgerkrigen hatt innflytelse på livet til moren min?
Før borgerkrigen
Amilthini fikk innblikk hvordan det var før borgerkrigen tok stormen rundt omkring i Sri Lanka. Bestemor fortalte henne noen nyttige informasjon om Sri Lanka den tiden hun var ung. For det første har Sri Lanka hatt mange forskjellige navn gjennom tidene. Fordi mange land som drev handel med øya Sri Lanka hadde et eget land med Sri Lanka. F.eks India kalte øya «Tamparaparani», dette var i hovedsak at de klarte å skaffe kobber fra den vesle øya. Vi, Tamilerne, kalte det «perleøya». Derimot kineserne kalte det «landet uten sorg»[1]. Slike navn vandret rundt på øya på 1950 –tallet.

Når portugiserne kom omformet de navnet Singhala til Ceylon. Dette navnet ble brukt frem til 1972. Etter 1972 fikk øya navnet Sri Lanka. Portugiserne og britene herjet over Sri Lanka på 16 og 1700 tallet. De utnyttet landet. Fordi Sri Lanka produserte råvarer som de kunne handle for billig penge. Britene koloniserte flere deler av landet og fikk kolonimakt. Dette styrket flere parter av Storbritannia. Borgerkrigen var mer voldelig enn det britene gjorde. Men britene var en grunnleggende årsak for borgerkrigen. Fordi i hovedsak så er det en myte om «hvem tok det første skrittet på Sri Lanka», det fikk tamilene og singaleserne til å krangle. Dette fikk britene skylda for. Men ingen vet hvem som kom først. Den dag i dag er det fortsatt krangel mellom singalesere og tamilere. Det er derfor denne borgerkrigen ble lang og stor.

Borgerkrigen på Sri Lanka
Regjeringen på Sri Lanka bestod i majoritet av Singalesere, så meningene til Tamilere ble undertrykt. På den måten ble utdanningssystemet svekket. Det ble bare fordeler for singalesere. Studenter begynte å lage opptøyer osv. Denne borgerkrigen startet på grunn av utdanningen. Mange fikk ikke lov til å bli det de ville. Det som var fordelen for singaleserne i utdanningen var at de kom inn med lavere karakterer enn singaleserne inn på universitetene rundt omkring i Sri Lanka. Dette startet i Jaffna. Mange tamilere arbeidsledige, derfor ble det  store konsekvenser for regjeringen til Sri Lanka  F.eks.  studenter tente på skolebygninger og andre institusjoner. Omtrent 70.000 menneskeliv gikk tapt under denne konflikten i Sri Lanka[2].

Etter at singaleserne kom til makten ble det vedtatt et nytt offisielt språk singalesisk, i 1956. I 1970 ble det fastsatt at Tamilene skulle bare få tilgang på bare noen få høyere utdanning.[3]Dette skapte grupperinger blant studentene. Det var her LTTE kom inn i bilde. Fra denne tiden har de kjempet for en selvstendig tamilsk stat i den nordlige og østlige delen av Sri Lanka. I 1983 ble det angrep på den singalesiske hæren fra Tamil tigrenes side. Dette angrepet utløste store og voldsomme hevnaksjoner rettet mot den tamilske sivilbefolkningen. Omtrent 1500 Tamiler ble drept. Dette økte troen på Tamil tigrene. Denne borgerkrigen har drept omtrent 65 000 mennesker, i tillegg tvunget 1,8 millioner mennesker på flukt fra landet[4]. Disse flyktningene startet å samle seg i byen vavuniya. Ganapathipillai hadde noen venniner som måtte flykte på denne måten.

Det jeg grubler på er følgende; hvordan kan dette ha innflytelse på livet min mor? For at jeg skal få svar på dette så må jeg svare på noen enkelte spørsmål. Hvorfor min mor kom til Norge? Hva slags innflytelse krigen hadde på moren min? Hvordan det var for familien hennes å leve under slikt forhold? I tillegg hva slags muligheter mistet henne på grunn av at hun utvandret til Norge? (som nevnt i innledningen).

Jeg kommer mer i dybden senere, men hva har denne borgerkrigen gjort med livet til Amilthini.  Den har ødelagte mentale styrken til Amilthini. Får henne til å tenke på krigen, slik at skole fokuset blir borte. I tillegg så måtte hun tenke på familien. Hvordan det var for dem å leve i et slikt forhold. For dem så var dette veldig vanskelig. Amilthinis familie kunne dø i morgen eller neste sekund. Man visste aldri. Det var opptil dem selv. De måtte stå sammen og finne til rette. De måtte nemlig finne seg et fredlig miljø der hvor folk rundt dem var trygge og dem selv. Hovedformålet med at moren min kom til Norge var for å gifte seg med pappa og i tillegg fikk han jobb i Norge. Men det stemte med et fredlig mijø. Derfor så var moren min heldig med landet. Alt i alt så har min mor mistet og fått nye muligheter. Hun mistet universitetsmulighetene, men hun fikk jobb som sykepleier i Norge. I tillegg så mistet hun alt hun eide og all den kompetansen hun fullførte i Sri Lanka som elev.

Tamilenes by
Jaffna var Tamilenes by. Denne byen var kontrollert av regjeringen på utsiden av byen. Ganapathipillai, beskrev byen som en spøkelsesby. Ut ifra LTTEs syn, så var innbyggerne innendørs. Den var nesten som de var fylt med redsel i kroppen og ventet på at det skulle utløses store og kaotiske dueller mellom den gode og den onde. Selv om det er mange innbyggere, omtrent 21 millioner[5] i Sri Lanka, så var Jaffna en kompakt by, der hvor folk prøvde å kjempe mot det onde. Fra denne byen ble mange sivile tatt av tamiltigrene og drepte de menneske som ikke kunne overleve. Titusenvis av tamilere ble sendt til interneringsleirer fra Jaffna[6] Dette skjedde etter borgerkrigens slutt. Det var mange flyktninger som var innesperret der, men løpet av høsten 2009 ble de sluppet fri. Etter borgerkrigen var det mange infrastrukturer som var ødelagt i byen og resten landet. Mange veier ble ødelagte og bygninger. Helsevesenet var dårlig i byen.

LTTEs største gravplass lå utenfor byen. 2000 gravstøtter med navn og nummer lå ordnet i et anlegg.Moren min besøkte de gravstøttene en dag, hun så flere kvinner gråte over flere grav. Sri Lankiske soldater holdt vakt utenfor. De stod utenfor for å forhindre at LTTEs motstandere skulle begå gravkjending. Men hvorfor lot de at de døde fiender ble æret på denne måten? Det er vel at tamilere er bra folk og at LTTEs soldater kjemper godt, selv om de sloss for feil sak. I tillegg må de få lov til å sørge over sine.[7]

Amilthini Ganapathipillai husker når moren hennes var syk. Da måtte de stå lenge i kø for 5 minutters samtale med lege om sykdommer. Det kunne være fra 4 til 5 timer. Men i Norge f.eks kan Ganapathipillai bestille time dagen før og få hjelp neste sekund. Disse mulighetene hadde Ganapathipillai ikke i Sri Lanka. På grunn av militær styrker som vandrer rundt i gatene så er det vanskelig å komme seg rundt omkring i Sri Lanka. Plutselig kan en soldat skyte ned en som er uhøflig når personen snakker eller veldig kritiserende mot tamiltigrene.

Min mor – Amilthini Ganapathipillai
Moren min, Amilthini Ganapathipillai, ser tilbake alt det hun mistet og fremtiden hun tapte pga krigen. Hun savner tiden hun kunne ha en fin atmosfære med resten av familien sin. Men nå har hver enkelt individ i familien tatt sin egen vei. Moren min kom fra en middelklasse familie som hadde det bra for det meste av tiden hun levde i Sri Lanka. Moren min flykter fra jaffna fordi singaleserne begynte å ta over stedet. Det tok litt tid før de begynte å dra fra selve stedet fordi bestefar, altså faren til Amilthini reiste mye rundt omkring i verden. Grunnen til det var at han hadde avis- trykkeri fabrikk som han eide i Jaffna. Så han dro på møter i utlandet. Derfor måtte familien vente til han kom tilbake.
Amilthini fikk konsekvenser. Nemlig, hun måtte slutte på danseskolen grunnen var at Amithini måtte flytte frem og tilbake, derfor var det vanskelig å møte opp til dansetimene. Etter hvert som singaleserne tok over så ble de forskjellig insititusjonene og lokalene flyttet lenger fra der hvor Amilthini bodde. Det ble vanskeligere å komme seg til danseskolen også.

 Dans var en del av kulturen og livet til Ganapathipillai. Det var veldig surt når familien måtte gi slipp på deres interesser. Dette var veldig ergelig og skapte hat mot de singalesiske folket.  Ved siden av kritthvite  korralstrender ligger det nydelige betong lagde huset til Ganapathipillai. I 1969, 29.Januar ble Amilthini Ganapathipillai født i Jaffna. Når hun var et år gammel flyttet hun til hovedstaden Colombo, fordi opprøret mellom tamilere og singalesere ble synlig. Konflikten gikk ut på forskjellsbehandling på de forskjellige skole institusjonene som var preget av den singalesiske konflikten. Hovedtrekkene ble synlige, som f.eks språket singalesisk ble oppfordret til å snakke på skolene. Da ble det vanskeligere for tamilene å følge med på skolene. Den faglige progresjonen gikk ned. Dette var det som var utgangspunktet for krigen. Dette vokste og vokste frem til 2009-tallet.

Fra nært hold så fikk Ganapthipillai se hvordan organisasjonen LTTE handlet for menneskerettighetene, hvordan byen Jaffna ble behandlet under kontroll av regjeringen, hvordan folk flyktet? Ganapathipillai så masse frykt i øynene til innbyggerne som viste seg veldig åpenbart, men når Velupillai Prabharan kom til makten i LTTE. Da ble mange tamilene tørste på et eget land. De fikk nasjonalfølelse. Prabaharan slokket frykten i øynene på folket, blant annet Ganapathipillai. Dette var bare starten, mer skal vi se!

LTTE
LTTE,også kalt tamiltigerene Tamiltigrene var en bevelgelse/organisasjon som ble stiftet i 1976. Denne organisasjonen har vært en del av borgerkrigen. De kjempet i hovedsak for en selvstendig tamilstat. Lederen av tamiltigrene het Velupillai Prabhakaran. I uheldig situasjon så ble han drept. Tamiltigrene måtte iblant begå regler imot menneskerettigheter for å hjelpe mennesker på Sri Lanka. Velupillai Prabhakaran har vært en god leder som folk så opp til. Han ga håpet i folket om at de en dag skulle få sin egen stat, som tamilske kaller det nemlig, Tamil Eelam. Denne organisasjonen er god organisert med militær styrke. Krigføringen fikk penger fra utlandet. F.eks pengeinnsamling fra tamilere i utlandet. Dette foregikk både ved tvang eller frivillighet[8]. I 2005 hadde LTTE begått over halvparten av selvmordsangrep i verden siden 1980[9].

Derfor er det diskusjon om LTTE har vært de gode eller onde[10]. Amilthini Ganapathipillai mener at denne geriljaorganisasjonen har endre livet hennes. De oppfordret familien hennes til å flykte til et fredelig land. Men Ganapathipillai hadde ikke noe særlig valg. Fordi utdanningen hennes ble stoppet og den hun elsket mest ble knust, nemlig den kulturelle dansen. Dette var den eneste utveien.

I 2009 bestemte regjeringen i Colombo tilintetgjøre hele tamiltigrenes makt. Tamiltigrene ble beskyldt for å bruke sivile som beskyttelse i det siste slaget mot regjeringshæren. Panchakulasingam Kandiah følger utviklingen i hjemlandet nøye og hans vurdering er følgende: «De fleste av de sivile har en viss tilknytning til LTTE. Men de som kommer seg ut av dette området, vil nok bli satt inn i såkalte interneringsleire som regjeringshæren står bak. Der sorteres folk ut. Der plukkes de ut som regjeringen ikke vil skal overleve»[11]

Dette er måten LTTE operer på, her kan du se at de bryter mange regler og lover. I værstefall så kan de utnytte mennesker som skjold, som ble sagt ovenfor.FN evakuerer LTTE.  Fordi de mener at LTTE bryter menneskerettighets grunnleggende lover. Derfor krever de at LTTE legger ned våpenene. Mange land roper «terrorister» til tamiltigrene. Det er fordi at de holder de sivile som fanger. John Sawer som er FN-ambassadør i Storbritannia forteller :  «Vi krever at LTTE øyeblikkelig legger ned våpnene og slutter med terrorisme. Vi ber LTTE om å stoppe bruke sivile som menneskelige skjold, og tillate en FN-støttet evakuering av de sivile fra område, samtidig som man forsøker finne politiske løsninger på sine problemer»[12]

Fordi denne regjeringshæren herjet rundt omkring der hvor Ganapathipillai bodde så er det veldig vondt å ha vært så nær å se blod og lik som ligger på bakken. Nemlig det har Ganapathipillai sett med sine to øyne. Sivile lik som blir slept ned en lang bakke av en LTTE soldat. Dette var veldig umennskelig,syntes Amilthini Ganapathipillai. Hun spurte Gud hverdag når skal dette ta slutt.
Dette ble en del av livet til Ganapathipillai, i tillegg skapte dette frykt hos henne og sendte henne videre som en flyktning.

Høy dødelighet
Under kan du se en graf som sammenlikner to land, nemlig Norge Sri Lanka. Første aksen viser hvor mye per innbygger tjener gjennomsnittlig. Den blå er Sri Lanka og den oransje er Norge. Derimot andre aksen forteller levealderen i hver av landene. Da kan du se i Sri Lanka har det vært veldig lav levealder. Rundt 1980 tallet så blir den slakere. Hva kan grunnen til det være? Jo, fordi butikker var sjeldent åpne. Butikksjefene var redde for den store aktiviteten av våpen. I tillegg så har de blitt truet av overordninger. Ikke bare det, men også korrupsjon. Dermed så fikk befolkningen liten mat.  I tillegg så ble folk skutt. Det var bombe smell plutselig i nærområde. Man visste aldri når man kunne døde. Det var høy dødelighet den perioden. Rundt 1985 begynner den å falle, men i 1990 så øker den. Fordi i 1985 var høyest dødelighet i løpet av i 25-26 årene.
Dette kan knyttes opp mot livet til Amilthini. Hun har opplevd at i Sri Lanka er det en helt annerledes kosthold enn i Norge. I Sri Lanka så spiste de mye loff på 1975 –tallet. Dermed fikk ikke innbyggerne den næringen din trengte. De hadde heller ikke pålegg. Dette skaper selvfølgelig sykdommer som sprer seg og blir alvorlige. Amilthini mente at hospitalene hadde alltid noe å gjøre, 24 timer i døgnet, noen ganger ble det for mange pasienter slik at de ikke klarte å passe på dem. Dette kan ha vært med på å øke dødeligheten.
[13]

Synet på Borgerkrigen
Amilthini Ganapathipillai hadde ikke en antakelse hva som egentlig foregikk. Hun ble drevet inni en boble og ble påvirket av det som skjedde på skolen. Nemlig skole hverdagen var forferdelig for Ganapathipillai. Den forferdelige hendelsen fortalte min mor til meg. Det virket som hun var veldig skuffet og hadde det vondt. Fordi hun mistet sin utdanning. Fremtiden var lys, men så ble den mørkere og mørkere for henne. Men det hun fortalte meg var om hvorfor henne flyttet fra Colombo til Jaffna. «I 1972 flyttet vi fra Colombo til Jaffna fordi det begynte å bli opprør mellom Tamilere og Singalesere. Singalesere begynte å lage opptøyer mot at Tamilere ikke fikk lov til å bo i Colombo, at Tamilere må flytte til Jaffna. Derfor flyttet jeg og familien tilbake, der hvor jeg ble født. I tillegg så ble vi sett ned på, når vi gikk på skolen, vi ble mobbet og fikk det vanskeligere enn singaleserne på skolen. Det ble en tøff hverdag.Skolesystemet var lagd på en måte at det ble fordeler for singalesere i forhold til Tamilere. Et eksempel var eksamenspoeng og andre type prøve situasjoner. Derfor fikk ikke de fleste tamilere utdanne seg til det de ville. Den singalesiske regjeringen ville få mange Tamilere ut på gaten. Men dette var bare starten på opprøret.
Familien min ble kastet frem og tilbake som en ball. Fra sted til sted, tilslutt havnet vi i Jaffna. Fordi krigen begynte å bli ille i Colombo»[14].

Plutselig en dag så Amilthini Ganapathipillai, en tamilsk soldat bli skutt ned av en singalesisk soldat når hun var på vei hjem fra skolen. Det var et moment i hennes liv, som rammet hennes mentale tilstand. Dette forteller Ganapathipillai «Det var helt grusomt. Det var uskyldige mennesker som ble kastet ut av sine hus fordi de hadde dårlig råd. Bomber smalt plutselig. Man var aldri trygg.  Det var frykt. Frykt for å død. Det var det jeg følte, i tillegg sinne, fordi jeg ikke kunne hjelpe til å ordne opp i samfunnet. Hjelpe andre mennesker. Fordi jeg hadde lyst til å studere medisin. Men det hadde jeg ikke mulighet til på grunn av krigen. Det var rett og slett vondt å se på andre mennesker lide»[15]

Medias  og professorers syn på krigen: 
Små hendelser som påvirket landet startet egentlig veldig tidlig rundt 1950-tallet. Professor Kristian Stokke ved Universitet i Oslo, som er spesialist i politisk geografi, konflikt og demokratisering i utviklingsland, har sett på tamilenes posisjon i landet. Singaleserne undertrykker tamilene i sitt eget land. Tamilene har sett utvikling i det sosiale gjennom utdanning og posisjoner i administrasjonen.
Stokke, sier at singaleserne brukte herske taktikk for å finne velutdannede folk blant de tamilske befolkningen. Stokke frykter konsekvensene; «Det som bekymrer meg mest er hva som vil sjke med minoriteter  i Sri Lanka etter en eventuell fredsløsning, fordi det vil være en fred diktert av en seierherre»[16]

Redsel, sinne, hat – Hvordan har borgerkrigen påvirket livet til Ganapathipillai?
Push og pull faktorene til Ganapathipillai har blitt påvirket av borgerkrigen. Makro faktorene har påvirket de mikro så de har videre påvirket livet til Ganapathipillai. De store bombene som ble sprengt forårsaket at Ganapathipillai ofte besvimte. Fordi de måtte løpe ned til bomberommet. Da besvimte hun fordi det var dårlig luft. Bombene kunne komme når som helst derfor så måtte man kjøpe inn matvarer hvis man skulle.  De matvarene var ofte tørre. Så mange tørstet i hjel. Folket måtte være i stand til å løpe når som helst.

Krigen forstyrret studiene til Ganapathipillai. Den urettferdigheten hun opplevde på skolen førte til sinne i første omgang, men når hun måtte slutte på skolen førte til hat mot den singalesiske regjeringen. De store makrohendelsene førte til at livet hennes ble en blanding av redsel,sinne og hat.
Hva om denne borgerkrigen ikke ble utløst?
Hvis ikke borgerkrigen hadde blitt utløst, ville Ganapathipillai blitt lege. Fordi det var målet hennes. Men i Norge er hun sykepleier.  Hun fikk konsekvenser for at krigen utløste. Hvis dette ikke hadde skjedd, ville hun hatt et eget hus på Sri Lanka. I tillegg jobbet som lege. Dette ville ha ført til trygghet i samfunnet. Ført videre til suksess i livet.
Ganapathipillai ville ha unngått sykdommer. Mamma fikk nerve problemer når hun kom til Norge og hun hadde vanskeligheter med å tilpasse seg værforholdet. Fordi Ganapathipillai kom til Norge når det var vinterperiode. Derfor kaller jeg livet til Amilthini, den mørke vinterdagen. Hun fikk nerve problemer fordi hun stresset og tenkte mye på fremtiden. Frykten skapte dette. Frykten kom på grunn av den singalesiske regjeringen. Her kan man se at Ganapathipillai ble påvirket av store hendelser, altså makro.
Norge - mot lyset
Mamma reiste med familien til Norge. Faren min søkte turist visa for å reise til Norge. Da ble Amilthini Ganapathipillai og resten av familien sendt først til Singapore fordi det var ingen direkte fly til Norge. Når de hadde landet i Norge. Etter noen ukers tid fikk de tillatelse til å bo i Norge. Siden faren min hadde reist til Norge før moren min og hadde jobbet i ca. 5 år i Norge. Så fikk Amilthini Ganapathipillai en lett og komfortabel hverdag. Dermed så jobbet hun seg oppover og nådde suksess. Men fortsatt så hadde hun skyldfølelse. I tillegg så lengtet hun tilbake til Sri Lanka. Ganapathipillai var en ydmyk person. Hun ville at alle skulle ha det bra. Det var en god holdning hun hadde da hun var liten. Fordi da hun var liten så delte hun alltid med alle familiemedlemmene før hun f.eks spiste en sjokolade bit. Det endte opp noen ganger at hun fikk en sjokolade eske og delte alt med alle, og tilslutt hadde hun ingenting til seg selv.
Krigen fikk slutt på alle omtanken hun viste til medmenneskene rundt henne. En dag i dag også så har hun fortsatt håp om å dra tilbake til Norge som en 60-åring og pensjonere seg i Sri Lanka.
2009 – Blir det slutt?
26 år lange borgerkrigen tok slutt i 2009. I 2002 bel det enighet om våpenhvile. Men denne våpenhvilen har blitt brutt flere ganger. Omtrent 3000 ganger. I januar 2008 ble det enighet om en formell våpenhvile. I desember 2009 lovet myndighetene at tamilene skal slippes fri fra leirene[17]. I mai 2009 ble det erklært regjeringen at LTTE nedkjempet. Fordi lederen ble drept. Dermed regnes det som slutt på borgerkrigen.
Konklusjon og avslutning
Jeg vil konkludere med at Amithinis liv var preget av mange bombe hendelser og soldater som vandret rundt omkring i gatene. Ganapathipillai hadde bare for det meste vanskelige tider på Sri Lanka. Hun følte seg ikke trygg i det landet. Alltid en frykt for å dø. Det kanskje være om et minutt eller neste sekund. Men Amilthini ble sterkere og sterkere når hun kom til Norge. Den dagen i dag har hun ikke gitt slipp på dansen. Hun har det fortsatt i seg. For å leve opp til drømmene sine fortsatt, så lærer hun datteren hennes dans.
Vi alle må huske at Amilthini Ganapathipillai har oppnådd suksess i livet sitt selv om alt dette har skjedd. Selv om borgerkrigen har hat stor innflytelse på livet sitt. Hun har stått sterkt mot det. Hovedårsaken er innvandring på grunn av krig i moderlandet sitt, det må vi alle huske på!

Kildbruk og vurdering
Kildene jeg har brukt for denne oppgaven er for det meste internettkilder, som f.eks store norske leksikon, globalis, kildenett, gapminder osv. For at jeg skal bli mer sikker på mine besvarelser og for at de skal være mest mulig troverdige. Jeg brukte tid på å finne bøkene. Fikk litt veiledning av folk som hadde lest bøkene før og hadde fulgt med utviklingen av krigen nøye. I tillegg tok jeg en liten prat med bestemor. Fordi hun visste hva moren min hadde opplevd. Så jeg ville høre historien fra henne også. For å bekrefte at det moren min var sant. Det viste seg det, så jeg stolte på intervjuet mitt og syntes det var den mest troverdige kilden jeg hadde gjennom oppgaven.
Utfordringen ved bruk av muntlige kilder kan deles opp i to deler: Enten så kan det være noe mottakeren  ikke får med seg helt eller så kan den som forteller historien overdrive en liten smule. For oss som hører på historien kan det være vanskelig å tro på muntlig overleverte historier. Det kan være veldig urealistisk at du ikke kan tro på det i hele tatt. Derfor er det viktig å bekrefte det med andre personer, i denne sammenhengen andre familiemedlemmer.
Kilder
http://www.landsider.no/land/srilanka/reise/sikkerhet/#contentinfoanchor (01.02.14)
http://snl.no/Sri_Lanka   (06.02.14)
«Levealder og økonomi» hentet fra:http://www.gapminder.org/  (12.02.14)
«Levekår for innvandrere» hentet fra: http://www.kildenett.no/portal/artikler/2008/1228834090.66
 «Borgerkrigen på Sri Lanka» hentet fra: http://www.globalis.no/Konflikter/Sri-Lanka (14.02.14)

Litteraturliste

Radøy, S. T. (2008). Reiser på Sri Lanka - Norges øy i tropene. Cappelen Damm.
Satguru, S. (1986). Ceylon - its history, people,commerce industries and resources. A Board of Scholars.
Silva, K. D. (1981). A history of Sri Lanka.

[3] Silva, K. D. (1981). A history of Sri Lanka. (jeg fikk først vite det av pappa, men så bekreftet jeg med boka og jeg fant ut at faren min tok feil med årstallene)
[4] Radøy, S. T. (2008). Reiser på Sri Lanka - Norges øy i tropene. Cappelen Damm.side(40-42)

[6]
Radøy, S. T. (2008). Reiser på Sri Lanka - Norges øy i tropene. Cappelen Damm.(76)


[7] Reiser på Sri Lanka av Radøy S.T

[8]Dette fikk jeg vite ved en samtale jeg hadde med en som jobbet for å samle inn penger. Han het Nanthabala Kumar.
[14] Intervjuet med mamma
[15] Intervjuet med mamma
Lagt inn av kl.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)