Nasjonalsosialismens maktovertakelse

2. Hva var årsakene til nazistenes maktovertakelse i Tyskland i 1933 og hvordan utviklet Tyskland seg under nazismen?

Veien mot makten!

I dette innlegget så skal jeg ta for meg nazistenes maktovertakelse i Tyskland i 1933. Jeg skal forklare hvordan Tyskland utviklet seg under nazismen. Målet deres var å få makt over befolkningen. Lederne over Tyskland ville ha en ideologi som var avgrenset for landet deres.  Det var to ideologier som kjempet på den tiden. Den ene var internasjonal kommunisme og den andre var en egen for Tyskland. Tyskerne ville ikke ha en ideologi som var spredt rundt hele verden.

Hva kan grunnen være til at nazistene ville  få makt over Tyskland? Hvem var disse lederne?Hva ville de med dette? Det er mange spørsmål som surrer i hodet mitt, men det skal jeg gjøre rede for snart. Dette er en periode etter 1.VK og før 2.VK, mellomkrigstiden (1920 -1940).

Utviklingen til Tyskland

Tyskland var et land som møtte på mange nedturer etter 1.VK. Et eksempel er versailletraktaten.

 

Nazismen

Filosof: Mange mener at årsaken til nazistenes maktovertakelse, 2. verdenskrig og Holocaust var Adolf Hitler. Hvordan ville historien ha vært dersom Hitler hadde blitt drept under 1. verdenskrig og aldri kommet til makten? Ville fortsatt 2.verdenskrig og krigens grusomheter ha skjedd?
Innledning:

Etter 1.VK så ble det store konsekvenser for ettertida Seiersmaktene var fast bestemt på å tegene europakartet på nytt.  Det ble holdt fredskonferanser. Versailles-konferransen , var et fredskonferanse møte, som åpnet i januar 1919.

I Versailles var det tre statsmenn, som hadde stor makt, USAs president Woodrow Wilson. Wilson var opptatt av å gjennomføre sine 14 punkter, opptatt av Folkeforbundet. Han ble skuffet etter at USA ikke ble med i forbundet.  Den andre var den franske statsministeren Georges Clemenceau . han var opptatt av Frankrikes sikkerhet. For George var det viktig at Tysklands makt ble begrenset, slik at landet aldri kunne true Frankrike igjen. Den britiske statsministeren Lloyd George. Han var en idealistisk i sine krav som Wilson.

Krigen førte til store forandringer i Tyskland. Den 9november ble det bestemt at keiser Vilhelm 2. hadde abdisert, og at Tyskland var en republikk. To dager seinere,11.november 1918, kapitulerte tyskerne. En grunnlov trengte den nye  republikken. Det ble holdt en grunnlovgivende forsamling i januar 1919. Dette skjedde i Weimar. Det var i Berlin, derfor så måtte dem holde det i Wiemar. Republikken er derfor kalt Weimar –republikken.

Parallelt med dette foregikk Versailles-konferasen. Tyskland hadde vanskeligheter. Ingen forsyninger slapp inn, og det var sult og nød i Tyskland.  Tyskerne hadde ingen valg så de måtte gå med på avtalene de allierte stilte. Hardeste kravene handle  om krigserstatninger. De allierte påstod at tyskerne fikk skylden for krigen. Og de har ansvaret for de skadene som den hadde forårsaket. I 1921 var den endelige summen bestemt. Det var langt høyere enn tyskerne var i stand til å betale.

-Tysk territorium ble redusert, landet måtte blant annet avgi landområde og 10 prosent av sin befolkning. De tyske koloniene ble overtatt av Storbritannia, Frankrike og Japan. Elva Rhinen ble demilitarisert, dvs at tyskerne ikke kunne ha tropper eller militære anlegg der. Den tyske hæren måtte ikke overstige 100 000 mann, og landet fikk ikke ha flyvåpen eller ubåter.

Nasjonalsosialismen i Tyskland: 

Adolf Hitler var inspirert av den italienske mannen, Benitez Mussolini. Han ville ta makten over Tyskland som Mussolini.Nasjonalsosialistene brukte mye propaganda. De tyske på den tiden trodde alt som ble sagt på radio. Dette skapte fordel for Hitler. Ideologien hans ble sterkere og sterkere.

 Nazismen -"Nasjonalsosialismen":

Det var flere årsaker til at nasjonalsosialismen bygde seg opp. Et forkortet ord for nasjonalsosialismen er nazismen.I november 1923 så prøvde Hitler å gjøre statskupp.

Ideologi:

Holocaust:

Maktovertakelsen:

Det nazistiske regimet:(NSDAP)

Hva om Hitler hadde blitt drept i 1.VK?

Kilder:

http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/819780

http://www.nrk.no/skole/emnedetalj?topic=oid:T18454

Krisetiden 1920-1930

Krisetid:

Mellom den 1.VK og 2.VK var mellomkrigstiden var påvirket av økonomiske og politiske kriser. Denne økonomiske krisen fikk mest betydning for den politiske utviklingen i Europa. Mange land ble påvirket av  kampen mellom demokrati og dikatur.

Økonomisk nedgangstid:

Rundt ca.1914 var verdensøkonomien noen lunde stabil. Krisene varte oftest ikke lenge. Midt i mellomkrigsperioden kom det verste økonomiske krakket. Dette var en av grunnene til at noen land ikke klarte å få opp økonomien.

De ustabile 1920 årene:

USA var det lande som hadde styringen over økonomien.  Det var fordi økonomien gikk bra.  Den gikk bra under krigen også. De hadde viktig stilling i verdensøkonomien. Det som foregikk i Europa var at land slet med store vanskeligheter under overgangen fra krig til fred.  Pengeverdien varierte. F.eks i Øst- og Sentral-Europa sank pengeverdien enormt. 

En annen hendelse skjedde i Tyskland var at det ble verre, en dollar tilsvarte 4 mrd tyske mark i november 1923. Dette fikk konsekvenser for de sivile. De måtte bruke barnevogner og kofferter for å frakte  enorme banker av papirpenger. Dermed måtte de trykke opp penger. Hva vil skje hvis man trykker opp penger? Det vil skje inflasjon og pengene mista verdi og verdi. Store summer hadde ingen verdi tilslutt. 

Ettersom tiden gikk klarte statene å få opp pengeverdien. Det ble bedre tider i Europa.  Det ble overproduksjon av jordbruks og råvarer, dermed sank prisen. Dette var et tegn på at det var litt krise. Arbeidsløsheten økte. Stortsett så gikk økonomien bra, utenom jordbruket. Bedriftene og fabrikkene rasjonaliserte. Dvs at de brukte flere maskiner enn ffør. Dermed klarte de å organisere produksjonen bedre. Dette fikk konskevenser for arbeiderne også, siden det ble flere maskiner så ble det mer produksjon og færre arbeidere.Tilslutt ble det for få arbeidsplasser i forhold til antall mennesker som trengte arbeid.

Krakket på New York-børsen: (Black Tuesday)

Børs krakket startet på en tirsdag 29.oktober 1929. Det er den mørkeste tiden i verdensøkonomiens historie. Millioner av dollar gikk tapt, i tillegg solgte folk aksjer  for ingen betydning. Tilslutt mistet de alt det de eide.  Det ble kaotisk med aksjer en stund i USA.  

Det ble lett å skaffe seg lån i banken å kjøpe aksjer for. Siden det var stor etterspørsel så var det  høy aksjekurser. I høsten 1929, da begynte aksjenkursene å synke. Bankene ville ha pengene tilbake. De eierne som eide aksjer ble tvunget til å selge aksjene. Det som var urettferdig var at de fikk  en brøkdel av hva de hadde betalt for aksjene. Dermed så klarte de ikke å betale tilbake lånene deres.Folk klarte ikke å betale tilbake derfor utviklet børskrisen til bankkrise som utgjorde tilslutt konkurser og sammenbrudd.

Årsaker til oppgang:

En av de største grunnene til at øknomien i amerika gikk så bra på 1920 tallet var at amerikanerne kjøpte biler. Bedre enn før.  I tillegg så klarte de å skaffe elektriske artikler som komfyrer, kjøleskap, støvsugere og radioer. 

Boligmarkedet forverret den økonomiske krisen. Omtrent mellom 1929 og 1932 begynte bruttonasjonalproduktet i USA å synke. Inntektene til bøndene ble redusert fordi prisene på jorbruksvarer sank noe enormt. Det var et tegn på at krisen har nesten nådd bunnen. Dette skapte ikke bare dårlig fremtid for bankene men for arbeiderne også. Det viser seg at arbeidsløsheten økte fra 1,5 millioner til 13 millioner løpet av 4 år.

Børskrakket kalles også «den store depresjoner». Fordi USA var smitten som smittet mange andre land som var avhengig av økonomien deres. Det amerikanske lånene var viktig for europeisk økonomi. Det lånet ville amerikanerne ha tilbake på et kort varsel. 

Dette førte til problemer:

Konsekvenser - for USA

-Banksammenbrudd

-Bedriftsinnskrenkninger

-nedleggelser

-tvangsauksjoner oftest på bygdene

-kraftig arbeidsløshet.

I tillegg så førte krisen til at amerikanerne ikke hadde råd til å importere like mange varer som før. Dette førte til gjeld til USA, dette måtte betales i dollar. Verdenshandelen ble også rammet mellom 1929 og 1933. Råvareprodusent landene var de som ble rammet innenfor handelen. Som f.eks Latin-Amerika, Asia og Afrika. Dette var på grunn av prisdall. De reduserte prisen,reduserte produksjonen, reduserte omsetningen, reduserte handelen og reduserte inntektene.  Den store krisen var arbeidsløsheten, dette påførte mange smerte. Folk hadde ikke penger til å kjøpe mat og klær, derfor måtte folk stå i lange køer foran matstasjoner og prøvde å skaffe jobb.

Finanskrisen 2007-2010

Finanskrisen startet i USA  og andre europeiske land. Det ble et problem for det finansielle systemet i verden. Det lagd deg seg en finansboble, f.eks den amerikanske boligmarkedet ble for høy. Problemene startet i USA fodi markedet hadde en rekke ubalanser og svakheter i systemet.  Finanskrisen førte også til store økonomiske konsekvenser. Det som falt dramatisk var produksjon og sysselsettingen. Ikke bare det, men arbeidsledigheten doblet seg i mange land. Som du kan se så hadde også finanskrisen mange av de samme virkningene som børskrakket i New Yorket 1929. Vi skal se nærmere på årsakene til krisen.

Årsaken til krisen:

I USA  og andre land ledet omstendighetene til store underskudd i utenrikshandelen. Kina stod sentralt under denne økonomien. Spesielt når det gjaldt valutakursen. Fordi Kina valgte å holde sin valuta liten ved å bygge opp store valutareserver. Denne planen førte til at lange renter gikk nedover, et av landet som ble rammet var USA. Virkningen av lave renter økte utlånsvilligheten fra banker og andre finansinstitusjoner.  Dette førte til at boligpriser økte. 

Det som var forskjellen mellom New -York børskrakket og finanskrisen på 2000-tallet var at Kina var innvolvert i og hadde en stor betydning for denne finanskrisen. I tillegg så var det mange andre land som ble hardt rammet som f.eks Hellas. Det var mange likheter som for eksempel; at mange land utviklet teknologien slik at færre fikk arbeid. I tillegg var det økonomiske problemer. Det som var forskjellen mellom økonomiske problemer, var at under finanskrisen så handlet det mye om renter og valuta kurser, derimot New-York børskrakket handlet om verdenshandelen og overproduksjon. Det var også et problem om boligprisene, at de boligprisene økte dramatisk under den perioden (1929 - 1933).

Kilder: http://historievg3p.cappelendamm.no/c361456/sammendrag/vis.html?tid=371011

http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/nouer/2011/nou-2011-1/6.html?id=631183

http://no.wikipedia.org/wiki/Finanskrisen_2007%E2%80%932010

Krigens skjønnhet og sorg

b) Velg en av personene vi har lest om i timen. Hvilke hendelser var personen vitne til? Det kan dreie seg om slag de var med i, steder hvor de var, teknologi de brukte, osv. Finn ut mer om disse hendelsene og sammenlign den informasjonen du finner med hvordan personen fra Krigens skjønnhet og sorg fremstilte/opplevde det. (Med andre ord: sammenlign makrohistorien med mikrohistorien.)

Krigens skjønnhet og sorg

Innledning:

I historie timen fikk utdelt om noen personer som har opplevd 1. verdenskrig på nærthold, i tillegg i en ung alder. Gruppen min fikk et utdrag om Elfriede Kuhr som var en tysk skolepike. Vi skulle sammenlikne makrohistorien med mikrohistorien.

Peter Englund: - svensk historiker

Han tar for seg over 20 personer som var innvolvert og opplevde krigen. De var i forskjellige situasjoner til forskjellige tider. Personene blir fulgt fra start til slutt. Boken legger mest vekt på hvordan krigen påvirket livet deres, og ikke hvordan krigen var. Forfatteren har fått med seg mange detaljer og det er veldig imponerende for mange lesere. Kildene Peter Englund brukte var tidsskrifter og private brev.

Elfriede Kuhr:

Kuhr er 12 år, som bor i Tyskland. Hun bodde ved grensen til Russland. Stedet het Pommern, som ligger i dagen Polen. Kuhr blir skildret av forfatteren som en urolig og intelligent jente med rødblonde fletter og grønne øyner. Hun har en bror også, som Kuhr lager mat til. Utdraget starter med at den tyske hæren gjorde seg klar for å møte den russiske mobiliseringen. Elfriede Kuhr hadde utviklet et hemmelig forhold til en av soldatene i troppen, som senere døde i et flystyrt.

Forfatteren forteller en sann historie, som han etterforsket på. Det har vært bevis på at hun har levd i tiden og opplevd forskjellige hendelser. Forfatteren beskriver hva hun føler, men mest det hun ser med sine egne øyner. Forfatteren viser tydelig til at hun er redd for å uttrykke følelsene for soldaten hun elsker. Stort sett så var det denne hendelsen det var fokus på i utdraget.

Hun ser folk feire krigsutbruddet og tropper på vei til vestfronten. Kuhr ser fra tyskperspektiv. Russland er trusselen. Tyskland skulle først vinne over fiender i vest og så ta russland. Som sagt fra tyskperspektiv er dette en forsvarskrig man er tvunget ut i. Altså, menn i ung alder blir sendt til militær tjeneste.

Hun har en kjæreste som var en løytnant, Werner Waldecker i 1917. Kuhr ser at han blir sendt til millitær tjeneste for å krige. I tillegg så ser hun kisten til kjæresten blir bært til kirkegården.

Fra jentas perspektiv så fikk vi vite hvordan hun hadde det. I tillegg fikk vi vite forholdet mellom henne og Waldecker, at han var mye eldre enn henne.  Mye av handlingen gikk ut på at hun var deprimert.Handlingen hopper fram og tilbake, først så befinner jenta på tog stasjonen, deretter på krigs kirke gården.

Et viktig spørsmål til denne personen er hva var personen holdning til at krigen brøt ut/forandret denne holdningen seg i løpet av krigen?
Jeg mener det at en 12 åring kan ikke noe påvirkning på en krigen fordi hun var i en så ung alder at hun ikke visste noe særlig. Hun visste heller ikke hva som skjedde rundt henne, altså krigen. Fordi i den alderen så hørte hun sikkert på mange helte historier på radioen.

Sammenlikning:

Hvis jeg skal sammenlikne med de andre personene i boken. Så vil jeg si at noen av personene hadde noe til felles. Altså de kjempet for det samme. F.eks en mann som Peter Englund skriver om, han ville så gjerne bli en soldat, men han var kortvokst så han kom ikke inn. Denne handlingen var anderledes enn livet til Elfriede Kuhr. Det er kanskje fordi menn hadde mer rettigheter på den tiden enn kvinner. I tillegg så var det noe felles mellom alle personene, at vi var omtrent like gamle. Altså de levde omtrent på samme tid.

Dette var det jeg tolket om de forskjellige personene, når vi satt i drodle grupper og fortalte hverandre om våre krigs personer. Englund ville gjøre noe anderledes når han skrev denne boken, han ville fjerne seg fra de tradisjonelle måten å skrive krig på. Derfor handler ikke historien om hva var årsaken til krigen brøt ut, slutt, konsekvenser osv. Det den egentlig handler om er soldatene, hjelpearbeiderne og de sivile, om dere opplevelser, følelser, tanker og inntrykk.

Mikrohistorie: Når man skal forske på historie, så tar man utgangspunktet i historiske hendelser. Hvis vi skal se på mikrohistorie, så er den historiske hendelsen/-er som foregår i et lite samfunn. Det handler om livet til en enkeltperson, som f.eks Elfriede Kuhr. Hun kan bli sett på som historisk helt som har utført gode saker, men selve personen har ikke innflytelse på selve landet. Elfriede Kuhr var en vanlig skolepike, hun hadde ikke noe innflytelse på landet under 1. VK.

Makrohistorie: Derimot når historikere skal forske på historie som omfanger større historiske hendelser, som  har påvirket en hel nasjon eller verden, f.eks skuddet i Sarajevo på selveste hertugen Frans Ferdinand og kona hans. Det kalles makrohistorie.

Kilder:

Litteratur: (utdraget fra boken til Peter Englund)

http://www.bokklubben.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=5581695

http://snl.no/Peter_Englund

Sun Zi og Carl von Clausewitz

Krig

• 

Diplomacy:-historie rundt 1900 tallet.
Jeg skal forklare litt kort om spill reglene vi brukte for å spille Diplomacy i forrige historie time. Diplomacy er er et brettspill fra 1900. Dette spillet oppsummerer på en måte maktspillet mellom de europeiske stormaktene i 1.verdenskrig. I hovedsak så går spillet ut på forhandlinger, inngå avtaler,bygge opp tillit, bygge nye allianser, vinne ressurssentere og strategier. Vi fikk ca. 15 minutter til å diskutere i gruppene per runde.

Stormaktene som kan delta i dette spillet er følgende land:

- Storbritannia
- Tyskland
- Russland
- Det Ottomanske riket, altså Tyrkia
- Østerrike- Ungarn
- Italia
- Frankrike

Reglene er som følgende:

I hovedsak så går spille ut på å ta over forksjellige provinser, med mariner og tropper. Dette fungerer ved samarbeid og gode strategier.

Diplomacy

Litt om Sun Tzu:

Sun Tzu (rundt år 500 f.kr) blir sett på som forfatteren av boken "Kunsten å krige" (Sun Zi Bing Fa). Opprinnelige navnet til Sun Tzu er Sun Wu (Mester Sun). 

Kunsten å krige:

"Kunsten å krige" hadde en stor innflytelse på folket. Det er en kinesisk bok om militær strategi. Boken skal ha blitt tatt i bruk etter at Sun Tzu hadde trukket seg tilbake til fjellet Qionglong Shan. Sun Zi er en historisk person. 

Det som var meningen med boken var at krigen skal vinnes lenge før det store slaget begynner. Mange historikere er særdeles enige med dette verket. 

Jeg vil si at sitatene fra boken er ganske lik Diplomacy. Fordi det handler om å finne svakeste punktet til fienden, deretter angripe fienden. Denne sitaten henviser til det jeg nettopp tok opp "Angrip fiendes svakeste punkt med din største styrke". Jeg  vil si at mange av sitatene ovenfor passer veldig godt til aktørene i diplomacy, fordi mange av handlingene følger dette "Forsvar deg når du er svak og angrip når du er sterk." Dette kan vi trekke sammen med at i diplomacy brettspillet så prøvde vi å vinne tropper for å forsvare oss og marine båter for å ta over land. Diplomacy handler om å få skaffet  seg mange ressurssentere. Fordi de ressurssentrene er viktig under krig. Når er det er snakk om krig, så må man han tilgang til ressurser, altså våpen

Verket består av 13 kapitler, men de viktigste kapitlene som handler om krig er følgende:
-Krigføring
-Planlegging av angrep
-Militær aksjon
-Militær oppmarsj

Litt om Carl von Clausewitz:

Carl von Clausewitz var en general. Han har et verk som heter "om krigen". Millitæret har fått mange gode strategier av denne generalen. Han har skrevet krigsteorier. Teorier som strategi, taktikk og filosofi. Carl hevde at krigen som fortsettelse av politikken.

Om krigen:

Om Krigen, prøver å analysere årsakene til at de kunne oppstå og virkningene de har fått. Og dette skjer innenfor en bred forståelse av politiske, kulturelle, teknologiske endringer. Carl Von Clausewitz var en av de forfatterne på den tiden som skjønte best hva krig handlet om. Verket hans "om krigen, vom krigen" blir fortsatt studert i detalj på krigsskoler over hele verden. I boken så definerer Clausewitz krig "en voldshandling med det formål å tvinge motstanderen til å bøye seg for vår vilje" (http://radiobergen.org/artikler/krig.htm). Hvis jeg skulle analysere dette sitatet, så vil jeg si at; vold er et våpen man bruker å få fienden til å adlyde til et mål eller objekt har blitt nådd.  Det Clausewitz mener med å få frem det middelmådige i krig ved å prestere på trening, altså at man må ikke være redd for å død for landet. Krige helt din slutt.

Carl Von Clausewitz

Kort om 1. verdenskrig

1.verdenskrig brøt ut i Sarajevo. Utløsende årsaken var mordet på den østerrikske tronfølgeren Frans Ferdinand og han hustru i Sarajevo 28.juni 1914. Dette skapte store konsekvenser for folket. Skuddene i sarajevo skapte en kjede av begivenheter som tilslutt skapte en storkrig. 

Videre så ble Østerrike-Ungarns ultimatum til Serbia (et ultimatum er en meddelelse fra en stat til en annen i en spent situasjon, det er bestemte krav som må oppfylles hvis tvangsmidler skal unngås. Et ultimatum inneholder en tidsfrist som er kort),Serbias avvisning av ulimatumet, Østerike- Ungarns krigserklæring og Russlands mobilisering. 

1.verdenskrig har årsaks-og motiv forklaringer. Det mange upersonlige årsaker som f.eks ledere, politkere, generaler, og hvorfor de handlet som de gjorde. Nasjonalisme var årsaken til at det ble problemer på Balkan. Fordi de balkan landene vil ha et land for seg selv. Dette skapte nasjonalitetsproblemer.

Det som førte til at den lokale Balkan-konflikten ble utvidet til en storkrig var alliansesystemet.  Tyskland støttet Østerrike -Ungarn, Frankrike støttet Russland og Storbritannia ble med på Frankrike og Russland side, altså trippelallianse mot trippelentente, som før krigen. I 1915 gikk Italia inn i krigen og da ble de med på trippelententens side.

Dypere inn i 1.VK

Den utløsende årsaken til krigen var først og fremst skudde i Sarajevo i 1914. Det var en ung mann, Gavrilo Prinsipp, som var medlem av den svarte hånd. «Den svarte hånd var en serbisk organisasjon.  Han skøyt Franz Ferdinand, som var den Østerrikes-Ungarske kronprins. Serbia fikk skylden for dette. Østerrike-Ungarn ville true Serberne. Dette var starten på den lange kjeden som oppstod, og som utløste storkrigen. Krigene fortsatte, og skapte grunnlaget for nye kriger.

Napoleonskrigene gikk ut på at franske generalen, Napoleon Bonaparte, ville ha en utvidet fransk makt. Derfor endte det med at det ble flere kriger. Her kan vi trekke ut at det var bare en person som ønsket makt og skapte små kriger rundt omkring i verden. I tillegg ble det kalt Napoleonskrigene pga at en enkel person ville ha makt. I 2.VK også, da var det enkel mennesker som var autoritære. Det var de som hadde makten i sine hender.

Men 1.VK var ikke pga at enkel personer hadde makten i hendene. Denne krigen startet lenge før 1.VK startet. Gavrilo Prinsipp var den ungen serberen som fikk krigen til å sprenge. Det var mange forskjellige utløsende årsaker til at 1.VK begynte.

Hva skiller 1.verdenskrig fra krigene Sun Zi og Carl von Clausewitz?

Det som skiller Sun Zi og Carl von Clausewitz krigene fra 1.verdenskrig:
- At det ikke var allianser, alts det fungerte ikke som et alliansesystem
-Nasjonalisme, at det ikke var et mål om å få et eget land

-1.VK, skapte nye stater, som f.eks Polen, Estland, Latvia, Litauen Tsjekkoslovakia, Island, Irland, Jugoslavia. Noen land delte seg som Østerrike og Ungarn. Finland ble selvstendig.
-Det var et alliansesystem, det vil si når 2 eller fler land slår seg sammen og skal prøve å kjempe om side for å beseire fienden/motstanderen. Vi har entemaktene som besto av Frankrike, Serbia og Storbritannia. Senere kom det osmanske riket, og på den andre siden så har vi Tyskland, Russland, og Ø-U Østerrike-Ungarsk hadde søkt støtte av Tyskland.

Sun Tzu

Hva er likt?

Likhetstrekk:
-Militærvesent var aktiv
-hva var årsaken til at dette oppstod?
-Generaler
-Armeer
-Teknologien utviklet seg i krigene

Universelle forklaringer:

Krigføringen har jo endret seg fra tidligere til i dag. F.eks fra middelalder krigføring til moderne krigføring. I moderne krigføring startet rundt 1970 tallet. Da begynte informasjonsteknologien å blande seg inn i militær doktrinen. Doktrine betyr at det er en prosedyre under militæroperasjoner som skal håndteres. Våpener har blitt mer elektroniske. Men stortsett de samme våpenene som de brukte for 100 år siden. Datamaskiner og sensorer ble mer tilgjengelige, fordi det ble billigere. Satellitter ble tatt i bruk også, som f.eks overvåkningssatellitter. 

Hvis vi ser på 1.verdenskrig og de to andre krigene, så var det ikke mulighet til å bruke de materialene som ble brukt på 1970/80 tallet. 1. verdenskrig hadde mer fokus på skyte ned uskyldige folk, la folk sulte, torturere dem.

Noen begreper: - brukt i sammenheng med krig

Stormakt:  Land med stor makt over diverse land områe, som f.eks USA, Tyskland, Russland og Storbritannia.
Mobilisere: Det å mobilisere et land, vil si å sende signaler eller beskjed til en militær tropp. Gjøre klart ressurser og forsyninger.
Ultimatum: En liste med vedtaker/krav dom må bli oppfylt. Hvis ikke så kan de erklære krig, som skjedde i 1.VK.  Eks. Østerrike -Ungarn sendte Serbia et Ultimatum om å bli et land, ellers blir det erklært krig.
Allianse: Når noen eller flere grupperer seg sammen for å få til angrep mot motstanderen. Grunnen til at de ofte samles allianse er pga. felles formål, eller fordi man trenger støtte for å beskytte seg.
Maktblokk: Flere stater som samler seg  og har stor makt, kaller man en maktblokk, som f.eks Russland, Frankrike og Storbritannia.
Sentralmaktene: Det er et begrep eller uttrykk som man bruker for å beskrive den politiske og den militærealliansen mellom Tyskland, Ø-U, det osmanske riket(Tyrkia) og Bulgaria under 1.VK. Italia var også opprinnelig med Tyskland og Ø-U, men innvolverte seg ikke militært da de mente alliansen ku skulle være defensiv. De gikk over til den andre siden i 1915.
De allierte (entenemaktene):Et begrep på de landene som kjempet mot sentralmaktene under 1.VK. Det var en del samarbeidsavtaler mellom Storbritannia og Frankrike som ingikk i 1904. Russland sluttet seg til samarbeidet i 1906 og resten av landene, som Japan, Italia og USA, de sluttet seg til ententemaktene under krigen.
Kolonimakt:Det er et land, med mye makt, altså stor makt. Det gjør de ved å kontrollere andre land. O g de landene blir sett på som kolonier. De største kolonimaktene i verdenshistorien var Spania, Portugal, Frankrike og Storbritannia. Også andre stater som Nederland, Belgia, Italia og Tyskland var kolonimakter.
Nasjonalisme: Er en politisk ideologi som sier at hvert folk skal ha selvbestemmelse i sin egenstat.
Årsak:Årsak, det som forårsaker en forandring, bevegelse eller en annen virkning.
Virkning:er en følge av en handling, virkning.

Kilder:

http://snl.no/Karl_von_Clausewitz
http://en.wikipedia.org/wiki/The_Art_of_War
 http://no.wikipedia.org/wiki/Kunsten_%C3%A5_krige
http://brage.bibsys.no/fhs/handle/URN:NBN:no-bibsys_brage_17310
http://radiobergen.org/artikler/krig.htm (Nedlastningsdato.25.09.13)

Otto Dix

Otto Dix 

 

Kunstverk:

Skyttergravskrig/stillingskrig:

Skyttergravskrig er en stridsform. Denne stridsformen oppstår når de kjempende hærer har inntatt stillinger og gjør seg klar til krig mot motpartene. Soldatene har gravd seg ned. Det mest vanlige eksempelet på skyttergravskrig er fronten i Frankrrike 1915-1918. Begge partene bygger en kanal, som lager en forbindelsesgraver med piggtrådhindere og minefelt foran. 

I skyttergravene hadde begge parter lite framgang. Skyttergravene gikk gjennom Belgia og hele Nord - Frankrike , og  fra Nordsjøen  i vest og mot grensen til Sveits i øst. I skyttergravene sov soldatene der spiste de, og der leste de hvert ord nøye i brevene hjemmefra. Da det regnet ble gravene fulle av søle. Soldatene måtte slite seg gjennom gjørmen.Når sola kom så svettet mennene. Soldatene brukte skarpladde geværer som hadde påsatt bajonetter. Soldatene stormet gjennom piggtrådsperringene som hadde åpninger og løp framover mot fiendens linjer. I ingenmannsland møtte de motpartene morderiske ild. Slik var situasjonen til sommer 1918.

Krigen hadde et mål. Soldatene var nasjonalister. Idealet om nasjonalismen ble fulgt under 1.VK, soldatene sloss for å forsvare fedrelandet.  De erobret områder som statslederne mente burde tilhøre nasjonen.

Verket til Otto Dix - skyttergravskrig

Litt om Otto Dix:

Otto Dix (født 1861 - død 1969), var kjent som en tysk maler. Dix utdannet seg ved Dusseldrof og Dresden akademiene. Han kom fra en familie som var smelteverkesverksarbeidere. Moren til Dix skrev poesi.  Denne maleren deltok i den første verdenskrig.

Tolke maleriet:

Dette bildet viser til at soldater og borgere krigde/levde under skyttergravene under 1.verdenskrig. Han meldte seg frivillig, i tillegg så ble han en artilleribefal som vil si at var med i et maskineri som ble brukt til å kaste prosjektiler. Han deltok i vestfronten og ble senere forflyttet til Østfronten. Otto Dix beskriver krigens grusomhet og urettferdigheten. Dette skapte til slutt et stort oppsikt rundt maleriet.

Maleriet forteller om livet i skyttergravene. Soldatene skrev brev til familien sin, når de var alene. Eneste soldatene tenkte på var å komme seg hjem og møte familien.

Vurdering av kunstverk:

Dette bilde ble malt etter synsinntrykket til Dix. Han skildret at det var et mareritt. Der hvor han kravlet gjennom ødelagte hus.

Noen begreper:

Vestfronten: Slagene ved vesten. Det var de som kriget på vestfronten var de som kriget mellom Frankrike og Tyskland under 1.VK. Alt vest for Tyskland ble kalt vestfronten
Østfronten: Det er slagene ved østen. Der hvor soldatene kriget, ved østfronten. De kriget mellom Russland og Tyskland. Alt øst  for Tyskland ble kalt østfronten.

Ingenmannsland: Det er selve krigsonen man sloss i. Det er et krigsområde som ikke har noen innbyggere, eller et sted man kan grave opp skyttsgraver, ofte en grense mellom to land.

Kilder:

http://www.nrk.no/programmer/radio/studio_sokrates/1.3374535 (Nedlastningsdato:14.09.13 19:04)
http://snl.no/Otto_Dix (Nedlastningsdato:13.09.13)
http://no.wikipedia.org/wiki/Otto_Dix (Nedlastningsdato:15.09.13)

http://www.12k.no/referater/skolehverdag/skyttergrav_003.html(Nedlastningsdato:15.09.13)

Hva er historie for meg?

For meg så betegner historie seg både det som har skjedd og om det som har skjedd. Før-historiske tider er noe som har skjedd innenfor arkelogien.