Den kalde krigen

Den kalde krigen: -Cubakrisen

Den kalde krigen var egentlig ikke en krig, men ble håndtert på en indirekte måte. Varte fra 1945-1989/91. Folk hadde en drøm om at verden skulle bli bedre etter 1945. Europa og Asia lå i ruiner etter den 2.VK. Rekke land hadde blitt besieret som Tyskland og Japan. I denne perioden ble det mange kriger som; koreakrigen, cubakrisen, vietnamkrigen.

Under den kalde krigen så var det mye krigfrykt og terrorbalanse. Terrorbalanse vil si at maktblokkene ble skremt fra å angripe hverandre på grunn av motpartens gjenggjelsesevne-ville forhindre krig. Den kalde krigen fikk virkninger av de forskjellige krigene. Av cubakrisen var at supermaktene for alvor forsto risikoen for en kjernefysisk utslettelse. I verden ble det startet fredskampanjer. Dette var for å hindre all atomoprustning.

Hvis vi skal ta for oss cubakrisen så startet denne krisen med en omveltning i 1959 som ble gjennomført av Fidel Castro .  USA var rasende og svarte revolusjonen tilbake med økonomiske straffetiltak. Dermed fikk Castro et bedre samarbeid med Sovjetunionen.

Kilde:

Tidslinje 316-322

Kolonisering

Forsker: velg ut et land eller område som har vært kolonisert. Drøft positive og negative sider ved koloniseringen i dette landet ut fra forskjellige perspektiver.

Jeg velger India som har vært et koloni land. Kolonimakten som herjet rundt dette landet var Storbritannia. Ordet koloni vil si et land eller landområde som er formelt som har blitt tatt over en annen, kolonimakt. Britene erobret stortsett asiatiske land. India var et av dem. Europeiske land begynte å kolonisere andre land omtrent i 1492, da colombus levde. Imperialismens tidsalder (1870-1914)

Hva slags styresett innførte kolonimakten i India?

I 1858 fikk Storbritannia (monarki/stat) ta kronen over India. Storbritannia styrte India med et indirekte styre. Det vil si at India ble styrt mer gjennom lokale ledere og institusjoner. India beholdt flere av sine domstoler og lederne sine privilegier. Det var ikke mange indere som fikk jobbe innenfor det britiske byråkratiet eller i sentrale stillinger.  Britene grep inn mot det kulturelle praksisen i India og så på det som noe kriminelt. Britene var ikke så negative heller. De hjalp også landet med å bygge skole og helsevesen. I løpet av det britiske styret økte andelen av den indiske befolkningen som fikk grunnleggende og videregående skolegang. Den viktigste arven etter britene var vel lovverket, administrasjonen og parlamentarisme. Dette skapte sakte men sikkert en utvikling i landet. I dag er India "verdens største demokrati".

Når India ble selvstendig, altså avkolonisert av kolonimakten. Ble det litt bedere i India, men de slet fortsatt med økonomien. Fordi når Storbritannia ledet India så investerte de mye med penger for å utvikle India. Men det klarte de ikke i lang sikt etter 1945. Svært mange indere kjempet på Englands side under krigen.

Under selvstendigheten fikk de en grunnlov som bygde på flerpartistyre og like rettigheter for alle, uavhengig av religion, kjønn eller kaste.India har klart å holde på demokratiet som styreform selvom det har vært politisk uro, konflikter med naboland, religiøse motsetninger og store forksjeller mellom rike og fattige. Det som var en viktig utfordring etter selvstendigheten var å fordele jord, bekjempe fattigdommen og gjøre India til en moderne stormakt.

Utviklingen av teknologien ble bedre etter 1945. Det ble satset på  mye tungindustri og militærindustri. Etterhvert utviklet de også kunnskapen i romfart og datateknologi. Omtrent i 1990 ble India et ledende IKT-land. Dette skapte økonomisk framgang. I begynnelsen av tjueførste århundret kunne bare de 6 av 10 indere lese og skrive.

Britene brukte India som et mideel for både militært og økonomisk.

Hvis india ikke hadde vært koloni?

Frigjæringskampen mot kolonistyret og oppgjøret var det som bygget India som et land med grenser og det politiske systemet vi kjenner i dag. India har klart seg bra økonomisk sett. Storbritannia var de som bygde jernbane og infrastruktur i India. Ikke bare det, men næringsliv og industri som kunne konkurrere innad landet i India ble også utviklet av Storbritannia. Britene utnyttet handelmessig India, ved å bruke selskapene.  I tillegg ble det overført billige råvarer og forbruksvarer til industri og forbrukere i Storbritannia. India ble brukt som et ekstra marked for industrivarene til England. Etter noen hundre år ble store mengder økonomiske verdier borte fra India. Dette kunne ha blitt brukt til å ivenstere eller velferd i India.

Om britene ikke kontrollerte India ville den økonomiske utviklingen vært bedre i India også den sosiale. Selvom India hadde vært koloni eller ikke så hadde India hatt internasjonal handel og internasjonale selskaper. Britisk handelsselskap stod for koloniseringen av India. India arvet kolonistyrets administrasjon. Kolonitiden har også ført til at mange indere har mange slektninger i Storbritannia. Dermed har mange indere fått bra utdanning.

Det er vanskelig å tenke seg til hvordan kolonilandet, india, hadde vært om de ikke var et koloni. De kan settes opp mot andre asiatiske land. Fordi Japan var ikke kolonisert, og kina f.eks var ikke kolonisert på samme måte som Kina. Så det har vært mange forskjellige situasjoner som har preget landene sin utvikling i forhold til India.

Hva slags ulemper og fordeler skapte denne koloniseringen i forhold til andre land?

India var det viktigste landet som ble kolonisert i Asia. Landet hadde mange språk også.Forutsetningen for britenes styre i India er militærstyrken.

India fikk fordeler av koloniseringen som f.eks: bedre muligheter, utdanning, teknologien ble utviklet og forbruksvarer som te,sukker. Generelt så var det nedgang i folketallet i koloniene, internasjonal arbeidsdeling. I tillegg så var det millitært overlegenhet i landet. Altså millitæret hadde en del makt i India. Dermed fik inderne bevege seg fritt i landet. Etter at kolonimaktene avkoloniserte seg resten av de asiatiske landene, så måtte India stå på sitt eget bein videre. Skolesystemet ble bedre og folket bodde tett i tett og ofta innendørs, derfor ble de bedre helse i landet. Men de fattige ble mer og mer fattige og de rike ble rikere og rikere.

Da britene ledet India så bygget de jernbaner. De bygget jernbaner for å få sine tropper raskt frem og for å fremme eksport og importhandelen. Inderne fikk penger for å produsere råvarer som hvete, te, oljefrø og sukker. Britene solgte også varer til inderne. På grunn av dette så ble India kalt for "kronjuvelen i det britiske imperiet". Under det britiske imperiet ble kastesystemet i India styrket, men når de ble selvstendige ble det kaos mellom kastene.

Krisetiden 1920-1930

Krisetid:

Mellom den 1.VK og 2.VK var mellomkrigstiden var påvirket av økonomiske og politiske kriser. Denne økonomiske krisen fikk mest betydning for den politiske utviklingen i Europa. Mange land ble påvirket av  kampen mellom demokrati og dikatur.

Økonomisk nedgangstid:

Rundt ca.1914 var verdensøkonomien noen lunde stabil. Krisene varte oftest ikke lenge. Midt i mellomkrigsperioden kom det verste økonomiske krakket. Dette var en av grunnene til at noen land ikke klarte å få opp økonomien.

De ustabile 1920 årene:

USA var det lande som hadde styringen over økonomien.  Det var fordi økonomien gikk bra.  Den gikk bra under krigen også. De hadde viktig stilling i verdensøkonomien. Det som foregikk i Europa var at land slet med store vanskeligheter under overgangen fra krig til fred.  Pengeverdien varierte. F.eks i Øst- og Sentral-Europa sank pengeverdien enormt. 

En annen hendelse skjedde i Tyskland var at det ble verre, en dollar tilsvarte 4 mrd tyske mark i november 1923. Dette fikk konsekvenser for de sivile. De måtte bruke barnevogner og kofferter for å frakte  enorme banker av papirpenger. Dermed måtte de trykke opp penger. Hva vil skje hvis man trykker opp penger? Det vil skje inflasjon og pengene mista verdi og verdi. Store summer hadde ingen verdi tilslutt. 

Ettersom tiden gikk klarte statene å få opp pengeverdien. Det ble bedre tider i Europa.  Det ble overproduksjon av jordbruks og råvarer, dermed sank prisen. Dette var et tegn på at det var litt krise. Arbeidsløsheten økte. Stortsett så gikk økonomien bra, utenom jordbruket. Bedriftene og fabrikkene rasjonaliserte. Dvs at de brukte flere maskiner enn ffør. Dermed klarte de å organisere produksjonen bedre. Dette fikk konskevenser for arbeiderne også, siden det ble flere maskiner så ble det mer produksjon og færre arbeidere.Tilslutt ble det for få arbeidsplasser i forhold til antall mennesker som trengte arbeid.

Krakket på New York-børsen: (Black Tuesday)

Børs krakket startet på en tirsdag 29.oktober 1929. Det er den mørkeste tiden i verdensøkonomiens historie. Millioner av dollar gikk tapt, i tillegg solgte folk aksjer  for ingen betydning. Tilslutt mistet de alt det de eide.  Det ble kaotisk med aksjer en stund i USA.  

Det ble lett å skaffe seg lån i banken å kjøpe aksjer for. Siden det var stor etterspørsel så var det  høy aksjekurser. I høsten 1929, da begynte aksjenkursene å synke. Bankene ville ha pengene tilbake. De eierne som eide aksjer ble tvunget til å selge aksjene. Det som var urettferdig var at de fikk  en brøkdel av hva de hadde betalt for aksjene. Dermed så klarte de ikke å betale tilbake lånene deres.Folk klarte ikke å betale tilbake derfor utviklet børskrisen til bankkrise som utgjorde tilslutt konkurser og sammenbrudd.

Årsaker til oppgang:

En av de største grunnene til at øknomien i amerika gikk så bra på 1920 tallet var at amerikanerne kjøpte biler. Bedre enn før.  I tillegg så klarte de å skaffe elektriske artikler som komfyrer, kjøleskap, støvsugere og radioer. 

Boligmarkedet forverret den økonomiske krisen. Omtrent mellom 1929 og 1932 begynte bruttonasjonalproduktet i USA å synke. Inntektene til bøndene ble redusert fordi prisene på jorbruksvarer sank noe enormt. Det var et tegn på at krisen har nesten nådd bunnen. Dette skapte ikke bare dårlig fremtid for bankene men for arbeiderne også. Det viser seg at arbeidsløsheten økte fra 1,5 millioner til 13 millioner løpet av 4 år.

Børskrakket kalles også «den store depresjoner». Fordi USA var smitten som smittet mange andre land som var avhengig av økonomien deres. Det amerikanske lånene var viktig for europeisk økonomi. Det lånet ville amerikanerne ha tilbake på et kort varsel. 

Dette førte til problemer:

Konsekvenser - for USA

-Banksammenbrudd

-Bedriftsinnskrenkninger

-nedleggelser

-tvangsauksjoner oftest på bygdene

-kraftig arbeidsløshet.

I tillegg så førte krisen til at amerikanerne ikke hadde råd til å importere like mange varer som før. Dette førte til gjeld til USA, dette måtte betales i dollar. Verdenshandelen ble også rammet mellom 1929 og 1933. Råvareprodusent landene var de som ble rammet innenfor handelen. Som f.eks Latin-Amerika, Asia og Afrika. Dette var på grunn av prisdall. De reduserte prisen,reduserte produksjonen, reduserte omsetningen, reduserte handelen og reduserte inntektene.  Den store krisen var arbeidsløsheten, dette påførte mange smerte. Folk hadde ikke penger til å kjøpe mat og klær, derfor måtte folk stå i lange køer foran matstasjoner og prøvde å skaffe jobb.

Finanskrisen 2007-2010

Finanskrisen startet i USA  og andre europeiske land. Det ble et problem for det finansielle systemet i verden. Det lagd deg seg en finansboble, f.eks den amerikanske boligmarkedet ble for høy. Problemene startet i USA fodi markedet hadde en rekke ubalanser og svakheter i systemet.  Finanskrisen førte også til store økonomiske konsekvenser. Det som falt dramatisk var produksjon og sysselsettingen. Ikke bare det, men arbeidsledigheten doblet seg i mange land. Som du kan se så hadde også finanskrisen mange av de samme virkningene som børskrakket i New Yorket 1929. Vi skal se nærmere på årsakene til krisen.

Årsaken til krisen:

I USA  og andre land ledet omstendighetene til store underskudd i utenrikshandelen. Kina stod sentralt under denne økonomien. Spesielt når det gjaldt valutakursen. Fordi Kina valgte å holde sin valuta liten ved å bygge opp store valutareserver. Denne planen førte til at lange renter gikk nedover, et av landet som ble rammet var USA. Virkningen av lave renter økte utlånsvilligheten fra banker og andre finansinstitusjoner.  Dette førte til at boligpriser økte. 

Det som var forskjellen mellom New -York børskrakket og finanskrisen på 2000-tallet var at Kina var innvolvert i og hadde en stor betydning for denne finanskrisen. I tillegg så var det mange andre land som ble hardt rammet som f.eks Hellas. Det var mange likheter som for eksempel; at mange land utviklet teknologien slik at færre fikk arbeid. I tillegg var det økonomiske problemer. Det som var forskjellen mellom økonomiske problemer, var at under finanskrisen så handlet det mye om renter og valuta kurser, derimot New-York børskrakket handlet om verdenshandelen og overproduksjon. Det var også et problem om boligprisene, at de boligprisene økte dramatisk under den perioden (1929 - 1933).

Kilder: http://historievg3p.cappelendamm.no/c361456/sammendrag/vis.html?tid=371011

http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/nouer/2011/nou-2011-1/6.html?id=631183

http://no.wikipedia.org/wiki/Finanskrisen_2007%E2%80%932010